Studiebloggen – Digital markedsføring pandora selskap

Studiebloggen

Digital markedsføring

Scroll down to content

Posts

Posted on June 3, 2017 June 4, 2017

En utfordring jeg skulle ønske var løst…

Som eksamensoppgave i digital markedsføring ble jeg bedt o gjmarfjm. pandora butik onlinem å skrive om et problem eller utfordring jeg skulle ønske var løst. Som yrkesaktiv over mange år har jeg sett at dårlig arbeidsmiljø dessverre er et gjentagende problem, og at det kan være veldig skadelig – både for den ansatte og også for bedriften.

De fleste av oss tilbringer MYE tid på jobben i løpet av et liv. I føle Statistisk sentralbyrå (SSB) regnes et årsverk gjerne som 1950 timer. Det er mange timer hvert år der man skal fungere og samarbeide med andre, uavhengig av om man har en dårlig dag eller er litt stresset. Det sier seg vel derfor selv, at det til tider kan være utfordrende å unngå konflikter eller noen konfrontasjoner.

Knirkefritt går det i hvert fall som regel ikke..

 

Vi er alle forskjellige, og gjør ting på forskjellige måter. Noen synes det er helt greit å ta en times morgenkaffe (med tilhørende prat) i kontorlandskapet, mens andre ønsker helst å ikke snakke med noen før lunsj er vel inntatt. Noen jobber i stillhet, mens andre må si høyt til seg selv og alle rundt hva de tenker og gjør til enhver tid. Noen mener de aldri gjør feil. Og noen klager alltid på noe. Noen går gjennom en skilsmisse, samtidig som noen er i lykkerus og venter sitt første barn. Alle disse forventes å gå overens, og samarbeide de timene om dagen de er på jobb. Dette går selvfølgelig kjempefint av og til, men før eller senere vil nok de fleste oppleve personer man bare ikke går overens med. Eller at arbeidet man gjør føles meningsløst, og at lederen ikke forstår hva som motiverer. Etter 4 år med en kollega som bare baksnakker og er kritisk til alt og alle, så er det vel ikke så rart at det begynner å påvirke psyken til de rundt?! Kanskje blir man dratt inn i den negative spiralen selv, og kanskje blir man rett og slett syk av å ta inn andre sine negative opplevelser og følelser.

 

Hva er kjennetegnene på dårlig arbeidsmiljø?

Link:  http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78247#hvem har ansvaret

 

Hvordan definerer vi et dårlig arbeidsmiljø?

Selve definisjonen på et bra eller dårlig arbeidsmiljø vil nok variere fra person til person. Noen ganger vil arbeidsmiljøet i en bedrift oppleves som veldig godt av noen, og forferdelig dårlig av andre. Dette vil være et av problemene når man arbeider med arbeidsmiljøspørsmål. Ledere eller andre ansvarlige som blir gjort oppmerksomme på et dårlig arbeidsmiljø, vil måtte forvente at det er ulike oppfatninger om dette blant de ansatte. En del basiskrav skal selvfølgelig være oppfylt, men på en rekke områder er en vurdering av arbeidsmiljøet en subjektiv vurdering. Dette tar også arbeidsmiljøloven  hensyn til.

“Arbeidsmiljø lovens formål er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Loven har også som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og bidra til et inkluderende arbeidsliv.” (www.regjeringen.no)

 

Hva forårsaker et dårlig arbeidsmiljø og hva er konsekvensene?

Begrepet psykososialt arbeidsmiljø blir brukt som en samlebetegnelse på forhold som har med vår arbeidssituasjon og våre arbeidsbetingelser å gjøre. De psykologiske faktorene handler om oppfatninger og fortolkninger av arbeidsrelaterte forhold, mens de sosiale faktorene dreier seg om den innflytelse den sosiale kontekst og de mellom-menneskelige faktorer har på oss. (http://arbeidsmedisin.net)

 

Det er med andre ord flere forhold som har betydning for hvordan vi har det på jobben. God ledelse er viktig for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet forteller om at for eksempel arbeidsrelatert stress ikke forårsakes av enkeltpersoner, men at det skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering, tilrettelegging og ledelse. Ansatte opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de føler de er i stand til å takle. De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan også utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer.

 

 

 

 

 

 

 

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

 

I følge Arbeidstilsynet har arbeidsforhold som kan føre til arbeidsrelatert stress blant annet:

Arbeidsrelatert stress kan også oppstå som følge av en usunn sosial kontekst, for eksempel i situasjoner med:

Link:  http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78247#hvem har ansvaret

 

Hvordan kan du være en god kollega og bidra til et bedre arbeidsmiljø?

Som vi har sett over har ledelse og kollegaer en viktig rolle. Å bli ekskludert fra sosiale nettverk på jobben, bli forbigått eller oversett når oppgaver skal utdeles, beskyldt for dårlig arbeid, ertet, latterliggjort osv. kan være utløsende faktorer for mistrivsel og føre til dårlig arbeidsmiljø og sykdom.

Arbeidstilsynet har utviklet noen gode regler for hvordan vi kan bidra til et bedre arbeidsmiljø, og jeg håper at alle som er i en jobbsituasjon eller som skal til å begynne i en jobb tenker litt over disse punktene. Det kan nemlig utgjøre en stor forskjell for dine kollegaer og også deg selv, om du er bevisst på egen væremåte i arbeidssituasjoner!

 

  1. Husk at ditt bidrag er viktig: Vær bevisst på din egen påvirkningskraft. Alle kan påvirke eget arbeidsmiljø. Du har både ansvar og mulighet for å bidra positivt til en god arbeidsdag for alle.
  2. Ta initiativ: Si fra til lederen din dersom det er noe i arbeidsmiljøet som ikke er bra. Ta initiativ og foreslå forbedringer dersom du synes det er behov for det.
  3. Bidra til god dialog: Snakk med leder og kolleger om det som er vanskelig. Slik kan dere sammen skape en åpen og god dialog, med takhøyde for å ta opp problemer.
  4. Del kunnskap: Del kunnskap, informasjon, tips og råd med kollegene dine.
  5. Ta deg tid: Ta deg tid til de rundt deg i hverdagen. God sosial støtte fra kolleger og leder gjør oss i stand til å takle større utfordringer og er en viktig buffer mot stress, overbelastning og sykdom.
  6. Bidra til en god tilbakemeldingskultur: Gi konstruktive tilbakemeldinger – og ta imot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Alle kan bli bedre og tilbakemeldinger gir mulighet for læring og utvikling.
  7. Gi anerkjennelse: Alle trenger å bli sett og verdsatt for å trives på jobb. Lytt til andre og vis interesse for det kollegene dine jobber med. Gi kollegene dine anerkjennelse for den jobben de gjør.
  8. Følg felles kjøreregler: Følg de kjørereglene og rutinene dere har blitt enige om på arbeidsplassen din.
  9. Ta avstand fra mobbing: Ikke aksepter mobbing eller utfrysing. Ta kontakt med verneombudet hvis du er usikker på hva du bør gjøre.
  10. Vær inkluderende: Snakk pent om hverandre. Snakk med folk, ikke om folk. Den gode fellesskapsfølelsen -vi-følelsen, er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø.

Link:  http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=228856

 

/Studiebloggeren

 

Kilder:

http://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2860/nb

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78247#hvem har ansvaret

https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/arbeidsmiljoloven/id447107/#

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78225

http://arbeidsmedisin.net/index.php/elbok-i-arbeidsmedisin/generelt-om-psykososialt-arbeidsmiljo-modeller-stress

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=228856

Posted on April 30, 2017 April 30, 2017

REFLEKSJONSNOTAT – FRA IDÉ TIL GJENNOMFØRING


I dette innlegget skal jeg skrive et refleksjonsnotat som tar opp prosessen fra idé til vellykket gjennomføring. Jeg har valgt å ta for meg musikkstrømmetjenesten  Spotify , og vil fremstille refleksjonsnotatet i en inndeling med ti hovedpunkt. Oppgaven er gitt i forbindelse med faget Digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

 

 

1. Beskriv idéen

Spotify er en musikk-, podcast- og videostrømmetjeneste som ble etablert av Daniel Ek og Martin Lorentzon, og offisielt lansert 7. oktober 2008 (https://no.wikipedia.org/wiki/Spotify). Tjenesten er gratis for brukere dersom de godtar reklame med jevne mellomrom når de bruker tjenesten, men det er også mulig å betale for et abonnement slik at man slipper reklame og også får andre fordeler. Man kan velge fritt mellom mange millioner av sanger, og i mars 2017 hadde de 50 millioner betalende abonnenter (https://en.wikipedia.org/wiki/Spotify).

 

Spotify betaler såkalte royalties til artistene, der artistene får betaling ut i fra antall strømminger de har fått gjennom tjenesten. Dette er motsetning til fysisk salg i f.eks en platebutikk eller nedlastning fra internett, der artistene får en avtalt pris per sang eller album. Det er verdt å merke seg at det er en matematisk formula som regner ut akkurat hva Spotify betaler til artistene, og det er diverse variabler i denne som påvirker prisen. Det er altså ikke en satt pris per gang en sang blir lyttet til som avgjør hva artistene får. Variablene er blant annet i hvilket land brukerene strømmer musikken, valuta i de forskjellige landene, artisten sin “royalty rate” osv. (https://artists.spotify.com/faq).

 

2. Konkurrenter

 

Spotify har fått flere konkurrenter, noe som ikke er så rart hvis man ser på antall brukere Spotify har på månedsbasis. Apple Music  er en av konkurrenten, og det er utviklet av det amerikanske multinasjonale teknologifirmaet Apple. De tilbyr en betalingstjeneste, men gir nye brukere 3 måneders gratis bruk. Dette kan selvfølgelig lokke nye kunder – som kanskje er hos Spotify, og hvis de er mer fornøyd med brukerplattform og utvalg kan det være at de ikke går over til Spotify etter de tre gratismånedene.

 

Tidal  er en annen konkurrent, tidligere kjent som Wimp. Strømmetjenesten Wimp ble startet opp av det norske selskapet Aspiro AS, men ble senere kjøpt opp av Project Panther Bico Ltd (for den nette sum av 56 million USD) som er indirekte eid av et selskap som er kontrollert av den verdenskjente rap-artisten Jay-Z (https://en.wikipedia.org/wiki/WiMP). Jay-Z er et stort navn i musikkindustrien og har mange verdifulle kontakter som Tidal kan dra nytte av. I følge Wikipedia har Tidal over 46 millioner låter og 192 000 musikkvideoer, og de er den musikkstrømmetjenesten som betaler den høyeste prosenten av royalties til musikkartister og låtskrivere. (https://en.wikipedia.org/wiki/Tidal_(service)).

 

Selv om Apple Music og Tidal er de store konkurrentene, har også Spotify konkurranse på verdensbasis fra f.eks Soundcloud, Deezer, Napster, Google Play Music, Pandora, YouTube etc.

 

I diagrammet under ser vi fordelingen av betalende brukere av strømmetjenester. Dette ble publisert av www.e24.no den 15.09.2016 (http://e24.no/digital/stroemmemarkedet/fremdeles-stoerst-paa-stroemme-markedet-spotify-melder-om-40-millioner-betalende-brukere/23794292).

 

 

 

3. Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er innen økonomifaget kostnader ved å benytte seg av markeder. Ut i fra de seks transaksjonskostnadene som Arne Krokan skriver om i boken Den digitale Økonomien skal jeg se på hvordan man kan senke transaksjonskostnadene ved bruk av Spotify.

 

Søkekostnader

Hvor mye koster det å skulle finne frem til de mest aktuelle alternativene? Spotify er nettbasert, noe som er et meget godt utgangspunkt i forhold til søkekostnader. All informasjon ligger lett tilgjengelig på internett, og man har god oversikt. I Spotify brukerplattformen kan man enkelt søke på det man ønsker å lytte til, og man kan søke på både spillelister, sanger, album, artister etc. Spotify har også egne lister som man kan søke seg til an på f.eks hvilket humør man er i eller om man trenger treningsmusikk eller avslapningsmusikk etc. Selve plattformen er enkel å bruke for de fleste som har litt kjennskap til digital teknologi, og det er innbydende med mange musikkforslag i tillegg til at man kan lage egne spillelister og lagre artister man liker godt. Dette er alle faktorer som senker søkekostnadene.

 

 

 

Informasjonskostnader

Som nevnt over er informasjonen lett tilgjengelig på internett, og brukerplattformen er enkel i bruk for de aller fleste. Ved å søke på en artist får man opp de mest populære sangene, de forskjellige albumene osv. Dette gir god informasjon og valgfrihet i hva man vil høre på ut i fra søkeordene man brukte. Det er en stor forskjell fra når vi hadde en kassett og kassettspiller der man måtte spole frem og tilbake, og skifte side, før man fant den sangen man så gjerne ville høre på. Altså, teknologi på sitt beste her. Den digitale utviklingen som Spotify er en del av og brukerplattformen full av informasjon sørger for lave informasjonskostnader.

 

 

 

Forhandlingskostnader

Det er ikke store forhandlingskostnader ved bruk av Spotify. De er tydelige på hva de tilbyr sine kunder, og kundene kan velge mellom enten et gratisabbonement med reklame eller et premium medlemskap uten reklame med satt pris. Man får enkelt og greit et brukernavn og passord som man bruker for å logge seg på, og dersom man har premium medlemskap kan man lytte til musikk både online og offline. Med andre ord ikke så mye å forhandle om, man vet hva man får for hvilken pris. Slik åpenhet gjør at både informasjons- og forhandlingskostnadene senkes siden forbrukeren får en oversikt over det almenne prisnivået for varen eller tjenesten (Krokan, 2015). Både konkurrentene Tidal og Apple Music har også god informasjon om dette, og det er ikke uten grunn. Ikke bare har Spotify informasjon lett tilgjengelig og enkle abonnementsvalg, men i dagens digitale samfunn forventer man dette av en seriøs leverandør av en slik tjeneste.

 

Beslutningskostnader

Siden man ikke behøver å bestemme seg for å kjøpe spesifikt en sang eller et album hos Spotify, vil jeg si at beslutningskostnadene er lave. Man kan høre på det man vil – så mye man vil, for samme sum. Det er ikke nødvendig å bestemme seg for noe annet en hvilket abonnement man vil velge, etter det er alt innholdet inkludert og det er likt for alle kundene.

 

Evalueringskostnader / undersøkelseskostnader

Spotify tilbyr nye kunder 30 dager gratis premium medlemsskap, og i tillegg har de et gratis medlemsskap (med reklame), så verken evaluerings- eller undersøkelseskostnadene er i så måte eksisterende. Her kan man prøve uten å betale en krone, og velge selv om man vil fortsette medlemsskapet uten å betale eller å betale en fast sum for å få en noe bedre opplevelse av tjenesten.

 

Tvangskostnader

Man kan si opp et premium medlemsskap man betaler for hos Spotify når som helst, da går man bare tilbake til et gratismedlemsskap med reklame. Du vil ikke bli belastet for flere måneder. Jeg tror mange av oss har vært medlem av et treningssenter i løpet av livet vårt, og noen av oss har nok vært så og si rene støttemedlemmer. Når man starter tenker man at 1 år er minst det som trengs for å komme i form, så man skriver under med godt mot. Etter noen måneder har man kanskje falt av den gode bølgen, og tanken på å løpe 30 minutter på tredemølle gjør en så oppgitt at man heller tar seg en sjokolade og slår på tv`en. Siden Spotify ikke har bindingstid på lange perioder, så er det altså ikke noen tvangskostnader å snakke om heller.

 

4. Nettverkseffekter

 

 

Desto flere som benytter seg av Spotify og betaler, desto større inntekter får Spotify og de kan betale artister og låtskrivere eller eventuelt plateselskaper. Jo større Spotify er, jo flere artister ønsker å være der siden det er en plattform for å nå ut til folk med musikken sin. Ved å spre musikken sin kan de tiltrekke publikum til konserter, noe som kan generere en helt annen inntekt for artisten enn det de har fra Spotify. Man blir altså avhengig av hverandre – Spotify er avhengig av artistene og vice versa. Brukere kan dele spillelister og linker til sanger etc, og det kan dra inn flere brukere eller kanskje øke aktiviteten til de som ikke var så aktive. Man kan f.eks poste linker på store digitale plattformer som Facebook via Spotify. Jo flere som bruker Spotify (og betaler), desto flere nettverkseffekter skaper det altså.

 

5. Increasing returns

Increasing returns, eller økende utbytte på norsk, betyr at det ikke er noen kostnader knyttet til å produsere en enhet mer. Ved flere brukere skal altså ikke gjennomsnittskostnaden stige. Dette stemmer for Spotify, siden de bare tjener mer på tjenesten uten at det kreves mer arbeid, etter jo flere som bruker den. Tradisjonelle tjenester der produksjonskostnaden øker ved å produsere flere produkter, har ikke increasing returns. Hvis vi ser for oss hva det koster å produsere en kassett i forhold til å publisere et album på Spotify, ser vi hvordan increasing returns har blitt påvirket i mange bransjer etter at den digitale teknologien gjorde sitt inntog.

 

Arne Krokan sier i boken Den digitale økonomien:

”Mens det i industrisamfunnets æra alltid var knyttet kostnader til gratisprøver, er dette helt forskjellig i det digitale nettsamfunnet. Det koster faktisk ikke noe som helst å gi bort en mp3-fil, en film eller en e-bok. Eller rettere – det koster nesten ikke noe, for det vil alltid være en kostnad til å etablere den nødvnedige infrastrukturen for å kunne gjøre dette, men selve grensekostnaden eller kostnaden per transaksjon er null.” (Krokan, 2015: 193)

 

6. Ressurser for å realisere idéen

Kapital, teknologi og kompetanse er byggesteiner for å kunne realisere idéen. De økonomiske ressursene til Spotify kommer i hovedsak fra abonnenter, annonsører og også investorer. For at Ek og Lorentzon skulle kunne skape programvaren Spotify, trengte de teknologiske verktøy og at det var tilrettelagt for at programvaren kunne lanseres. I tillegg trengte de kompetansen for å kunne gjøre dette. Uten teknologisk kompetanse hadde de ikke kunnet realisert idéen selv, men de kunne ha fått hjelp av noen med kompetansen for å gjøre dette. Men det er en mulighet for at de ikke hadde hatt kapital til å skaffe hjelp til å realisere idéen, og at den da aldri hadde sett dagens lys.

 

7. Hvordan bygge organisasjonen og hvem trenger du i teamet?

 

Grunnleggerne av Spotify har teknologisk kompetanse, og det er selvfølgelig en stor fordel når idéen din er en digital strømmetjeneste. Likevel trenger man mye annen kompetanse for å drive dette selskapet. Spesielt med tanke på hvilken svimlende størrelse selskapet har vokst til. Kompetanse innen markedsføring, økonomi, nettdesign etc. vil være avgjørende å ha i teamet for at Spotify skal fungere som en sunn organisasjon.

 

8. Et minimumet for å lansere idéen

De teknologiske ferdighetene som grunnleggerne av Spotify hadde, gjorde at de kunne programmere tjenesten og den kunne derfor lanseres. De måtte også ha de økonomiske ressursene for å få med artister og betale royalties. Selv om utvalget av musikk på Spotify ikke var så stort når de lanserte som det er den dag i dag, måtte de likevel ha nok utvalg til å kunne tiltrekke seg et publikum. De måtte også kunne levere en idé som var såpass god at artistene ville være med. Uten musikken til artistene hadde ikke Spotify et produkt.

 

Det var ikke nødvendig at de hadde alle detaljene på plass for å kunne lansere idéen, men de måtte ha en solid plan og stå på vilje.

 

9. Forretningsmodell (inntekstmodell)

Spotify sin forretningsmodell kalles Freemium. Det er en forretningsmodell som går ut på å gi kundene en gratis prøve av et produkt, som ofte har begrenset funksjonalitet, kapasitet eller er med reklame. Hvis man oppgraderer abonnementet til et man betaler for derimot, slipper man disse begrensningene. Freemium modellen har blitt mer og mer populær de siste årene, og det er ulike grunner til dette:

 

 

 

 

 

10. Kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal lykkes

Spotify må ha brukere som benytter tjenesten og artister som ønsker å tilby musikken sin der. Å være tilgjengelig for så mange som mulig er en klar suksessfaktor. Det faktum at det er en digital tjeneste, gjør dette mulig. Tjenesten må også være brukervennlig, slik at nye brukere som f.eks anvender gratismedlemskapet eller prøveperioden på premium på 30 dager ønsker å fortsette som Spotify kunder.

De må være oppdaterte på konkurransen slik at de kan levere et produkt som er konkurransedyktig. I tillegg er en god plan i bunn og fornuftig videre drift noe som kan være med på å skape suksess.

Viljen til å satse på noe som nok virket risikofylt når de startet, og troen på at det skal fungere, er også essensielt når man skaper noe så innovativt som Spotify.

 

/Studiebloggeren

 

Kilder:

Krokan, A. Den digitale økonomien. Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale samfunnet. 2015. Cappelen Akademiske forlag.

Fried, J. & Hansson, D.H. Rework: Change the way you work forever. 2010. London: Vermillion.

https://no.wikipedia.org/wiki/Spotify

https://en.wikipedia.org/wiki/Spotify

https://en.wikipedia.org/wiki/WiMP

https://en.wikipedia.org/wiki/Tidal_(service)

http://e24.no/digital/stroemmemarkedet/fremdeles-stoerst-paa-stroemme-markedet-spotify-melder-om-40-millioner-betalende-brukere/23794292

https://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_on-demand_music_streaming_services

https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad

https://support.spotify.com/us/account_payment_help/payment_help/how-to-cancel-your-subscription/

https://community.spotify.com/t5/Social-Off-Topic/I-need-more-info-on-how-Spotify-pays-out-royalties/td-p/1349513

https://artists.spotify.com/faq

https://musicindustryblog.wordpress.com/tag/spotify-investors/

https://www.tek.no/artikler/spotify-forklarer-sin-forretningsmodell/154754

http://kunnskapssenteret.com/freemium-som-forretningsmodell/

Posted on April 30, 2017 May 1, 2017

“REMARKETING” OG E-POSTMARKEDSFØRING


I dette innlegget skal jeg beskrive begrepet “remarketing” i forhold til e-postmarkedsføring. Videre skal jeg beskrive hvordan jeg ville brukt e-postremarketing i mitt firma. Oppgaven er gitt i forbindelse med faget Digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

 

Begrepet “remarketing” i forhold til e-postmarkedsføring

Remarketing i forbindelse med e-postmarkedsføring handler om å få så mange som mulig til å registrere sin e-postadresse, slik at man kan utvide kundebasen og sende nyhetsbrev med tilbud og nyheter som igjen skal fremme salg.

 

Et eksempel er at Ove planlegger sommeren, og har lyst å gå mye i fjellet. Han søker på internett etter klær og utstyr han trenger for å gjøre turene og kommer inn på siden til firmaet ditt som selger sportsklær og utstyr. Det er en stund igjen til sommeren – og en stund til lønn – så Ove har ikke tenkt å kjøpe noe i dag. Likevel synes han det er fint å kunne planlegge litt og se hva ting koster. Når han skal til å lukke fanen kommer det opp et vindu hvor han bare trenger å skrive inn e-postadressen sin og så får han nyhetsbrev om gode tilbud. Uken senere når han har fått lønn får han en e-post fra der det er salg på turbukser, og Ove slår til og kjøper.

 

Ved å kunne sende ut e-poster til et stort antall, kan man nå mange som kanskje ikke hadde tenkt å kjøpe noe før de så e-posten. Det er ikke kundene selv som oppsøker varen eller tjenesten, men de blir minnet på at de kanskje behøver det når de får e-posten. Avsender kan sende samme e-post til et stort antall, så det er meget kostnadseffektivt – og effektivt for salget.

 

Hvordan ville jeg bruke e-postremarketing i mitt firma?

I mitt firma ville jeg hatt en hjemmeside der man får tilbud om å skrive inn e-posten sin og få nyhetsbrev og gode tilbud fra mitt firma. Det ville vært en pop-up som kommer selv om de ikke har kjøpt noe fra siden. Hvis de er inne på min side er det en meget høy sannsynlighet for at de er interessert i produktene mine, og da er det viktig å få e-postadressen deres før de kanskje er borte for alltid. Når man har e-postadressen kan man holde potensielle og eksisterende kunder oppdatert og gi informasjon om tilbud og rabatter som igjen kan få de til å kjøpe noe.

 

 

 

Dette ville jeg ha fokusert på i forbindelse med e-postene som blir sendt ut fra mitt firma:

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon

E-postmarkedsføring er noe jeg absolutt ville brukt i forbindelse med remarketing i mitt firma. Det er en unik måte å nå ut til både potensielle og eksisterende kunder. Jeg synes likevel at det er viktig å presisere at man skal være litt varsom når det kommer til slik markedsføring. Det er viktig at mottakerene ikke føler at det blir plagsomt, så antallet man sender ut mener jeg har stor betydning for suksessen av e-postremarketing.

 

 

 

/Studiebloggeren

 

Kilder:

http://blogg.markedspartner.no/7-ideer-til-smart-e-postmarkedsforing

Posted on April 22, 2017

NETTVERKSEFFEKTER

I dette innlegget skal jeg skrive om nettverkseffekter. Hva det er, hvordan de virker og konsekvensene av dem. Videre skal jeg forsøke å forklare hvilken effekt nettverkseffekter har hatt på Facebooks vekst og utvikling. Oppgaven er gitt i forbindelse med faget Digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Hva er nettverkseffekter og hvordan virker de?

I følge Krokan (2010) skilles det ikke tydelig mellom nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter i litteraturen. Men man kan si at nettverkseksternaliteter oppstår som en fordel som andre brukere i nettverket får ved at jeg er deltaker. Nettverkseffekter betinger også at jeg er en aktiv deltaker i nettverket, og at jeg bidrar til det som er blitt kalt nettets delingskultur. Når jeg deler innlegg på Facebook som engasjerer meg, og som engasjerer andre nok til å dele det videre, er dette nettverkseffekter. Disse nettverkseffektene skapes gjennom aktive handlinger, der intensjonen er å bidra til å bygge opp en felles base av erfaringer. Nettverkseksternaliteter oppstår bare ved deltakelse i nettet, ved at min bruk av tjenesten skaper fordeler for andre. Det at jeg har en telefon skaper det man kaller nettverkseksternaliteter. Og desto flere som har en telefon og bruker den, jo større kan en da si at verdien av dette nettverket er (Krokan, 2010).

Nettverkseksternaliteter forbindes med Metcalfes lov, som er oppkalt etter Bob Metcalfe som var oppfinneren av Ethernet. Metcalfes lov er da også opprinnelig om Ethernet, men denne loven (eller regelen) forklarer en rekke nettverkseffekter for teknologier som for eksempel internett, World Wide Web og MicrosoftWindows (Wikipedia). Den sier: Hvis det er n mennesker i et nettverk, og nettverkets verdi er proposjonal med antall andre brukere, vil dette nettverkets totale verdi (for alle brukerne) være proposjonal men n*(n−1). Metcalfes lov forteller oss altså at verdien av et kommunikasjonssystem øker proposjonalt med kvadratet på antallet av brukere av systemet (n²), eller mere presist med raten n*(n−1) (Wikipedia).

Under vises det at to telefoner bare kan skape en forbindelse. Fem kan skape ti forbindelser. Og tolv kan skape 66 forbindelser.

                                             

“Metcalfes lov beskriver en økonomi hvor verdien stiger dramatisk med utbredelse og innsats, i kontrast til tradisjonelle økonomiske modeller om fallende nytte. Det følger av Metcalfes lov, at jo flere brukere en teknologi som er underlagt denne type lovmessighet har, dess lettere vil den kunne tiltrekke flere” (estudie.no).

Hva er konsekvensene av nettverkseffekter?

Som vi har sett over er den åpenbare konsekvensen av nettverkseffekter at dersom flere kjøper/bruker et gode, så blir det en fordel for andre som eier/bruker det samme godet. At et produkt blir mer populært etter jo flere som eier/bruker det, kalles også for en positiv tilbakekobling. Men det er også andre konsekvenser av nettverkseffekter. Kundeanmeldelser som ikke er så positive, men som er delt, kan skape hodebry for en bedrift. Ved å tillate åpenhet, gjør man seg også sårbar. Det er en ny problemstillingen at en dårlig omtale kan spre seg i hurtig tempo og til et meget stort antall brukere. Bedrifter må derfor være serviceinnstilte og angripe dette på en god måte. Ved å ta de negative tilbakemeldingene seriøst og forholde seg til de, kan man rette opp i problemet og til og med kunne skape noe positivt ut av det ved å vise at man hører på kundene og tar til etteretning klagene. En bedrift som lytter og ønsker å forbedre seg er sjelden negativt i øynene til kundene. Selvfølgelig er det beste om kundeomtalene er positive, men av og til skjer feil eller man opplever at kunden har høyere forventninger til produktet eller tjenesten enn det man leverer, og da må man behandle den negative omtalelsen også. Jo større nettverk man har, jo større antall når både disse positive og negative omtalelsene ut til. Økt fortjeneste kan være resultatet av gode omtaler der bedrfitens rykte sprer seg og nettverket vokser.

Konsekvensen blir derfor at det blir en bedre markedsforståelse hos tilbyderen. Kommunikasjon direkte med potensielle og eksisterende kunder gjør at tilbyderen får en helt annen forståelse for hva markedet ønsker og forventer av varen eller tjenesten. De kan da tilpasse og imøtekomme kundene på en helt annen måte enn tidligere mulig når det var mer isolerte forhold uten lignende kommunikasjon mellom forbruker og tilbyder. Forbrukeren har på mange måter fått mer makt, og kan påvirke direkte tilbyder, men også indirekte ved å påvirke andre potensielle kunder. “Word of Mouth” har fått en unik stilling.

Hvilken effekt har nettverkseffekter hatt på Facebooks vekst og utvikling?

Vi har sett at ved å dele, presse “like” og spre innhold så skapes også vekst. I dagens digitale samfunn skapes vekst i et forrykende tempo. Budskap kan spres på noen sekunder over hele verden, så det er veldig unikt for dagens tid. Slik var det ikke før den digitale teknologien fikk sitt feste. Jeg kan dele noe på Facebook, som igjen mine “venner” der deler med sine kontakter osv. Dette sprer et buskap i rekordfart i forhold til hvis det ikke var mulig å dele og “like”. Det er altså liten tvil at det har vært genialt for Facebook å anvende seg av denne type teknologi. I april 2016 ble Facebook rangert som den mest populære sosiale nettverksiden i verden, basert på antallet aktive kontoer (kilde: Wikipedia). Man kan da tenke seg selv at det foregår et ekstremt høyt antall delinger verden over hvert sekund gjennom Facebook plattformen.

Etterhvert som Facebook vokste seg større og større etter det ble grunnlagt i 2004, skjøv det ut andre konkurrenter som ikke fikk denne veksten, men heller mistet brukere til Facebook. Antallet brukere og muligheten for deling har klart hatt positiv effekt for Facebooks vekst. Dette ble stedet å publisere noe, fordi det var her det var flest brukere og dette egne digitale samfunnet vokste fordi det stadig var flere som opprettet profiler her. Det ble startet grupper, og man kunne dele synspunkt og meninger på tvers av landegrenser med likesinnede. “Like” knappen på Facebook gjorde at man kunne ikke bare si fra til den som publiserte at man likte innholdet, men også til andre som leste samme sak, sine egne venner, venners venner osv. På denne måten kan et bilde eller en artikkel for eksempel spre seg raskt og nå så veldig mange flere enn om delingsfunksjonen ikke fantes.

Nå har også bedrifter profiler på Facebook, og her kan kunder gi anmeldelser på tjenestene eller produktene. Bedriftene har fått med seg at det er lite som slår gode kundeanmeldelser, og nyheter sprer seg som ild i tørt gress. Et godt rykte er essensielt, og bedriftene høster av nettverkseffektene ved å være på Facebook. Selvfølgelig har man risikoen for å få dårlige omtaler, og det er minst like ille (om ikke værre) for bedriften som gode omtaler er bra for bedriften. Likevel er muligheten til å nå ut til potensielle kunder helt formidabel ved å bruke Facebook, så dette er noe mange bedrifter velger å gjøre. På denne måten kan bedriftene også skape et sted for direkte kommunikasjon med sine kunder, og ved å få tilbakemeldinger kan de bli bedre.

Facebook er en sosial og interaktiv plattform som er basert på et åpent system, og nettverkseffekter er på mange måter ryggraden Facebook er bygd rundt. Spesielt etter at de introduserte “like” knappen ble det tydelig at suksessen i stor grad avhenger av at brukerne er aktive, deler og skaper koblinger seg i mellom. Fra venner til venner har det utviklet seg til en plattform som snakker på tvers av alle murer. Her kobles man med hverandre og med saker på en måte og i et tempo som mange nok ikke trodde var mulig før den digitale teknologien kom på banen. De har også implementert såkalte plug-ins som følger brukerne (utenfor Facebook) og ser hva de er liker å shoppe og lese om for eksempel. På denne måten kan de forme annonser spesielt til hver enkelt bruker. De har også utviklet andre tjenester som messenger og ringetjeneste, og dette gjøres direkte fra plattformen. Ved å tilby flere bruksområder kan de sikre at brukere forblir på plattformen, og nye strømmer til. De styrker sin posisjon, og brukerne fortsetter å dele og “like” og bruke tjenestene deres.

Konklusjon

Nettverkseffekter har mye å si for å lykkes eller ikke i det digitale samfunnet. Det gjør at store aktører bare blir større, og det kan også bety mye for veksten til mindre aktører. Likevel er det klart at det kan skape et slags skille mellom de etablerte store aktørene, og de mindre som prøver å etablere seg. De store aktørene har fordelen av et stort antall brukere, så informasjon blir spredd i rekordfart. De mindre aktørene er avhengige av en viss kundebase for å kunne skikkelig dra nytte av nettverkseffekter. Men det er nettopp dette som er så interessant, at hvis man klarer å få et nettverk av brukere, så kan det spre seg raskt og populariteten øke meget raskt. Det er en vekst som på en måte “gjør seg selv”, det er ikke noe man betaler for som bedrift. Det blir rett og slett mer lønnsomt jo flere som er i nettverket. På samme måte kan et negativt rykte spre seg raskt. Så både store og små aktører kan se både positive og negative konsekvenser av nettverkseffekter.

/Studiebloggeren

Kilder:

Krokan, Arne. Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. 2010 Cappelen Akademiske forlag, 275 sider.

https://no.wikipedia.org/wiki/Metcalfes_lov

https://en.wikipedia.org/wiki/Metcalfe%27s_law

https://en.wikipedia.org/wiki/Facebook

https://estudie.no/nettverksverdi/

Posted on April 21, 2017 April 21, 2017

GOOGLE ADWORDS

I dette innlegget skal jeg skrive om Google AdWords. Hvordan virker Google AdWords, hvem bruker det i Norge og hva er de mulige konsekvensene av AdWords for medieindustrien, annonsørene og byråene som arbeider med reklame (reklamebyråer, mediebyråer etc.). Oppgaven er gitt i forbindelse med faget Digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Hva er egentlig Google AdWords?

I følge Wikipedia er AdWords Googles eget annonsesystem, der hvem som helst kan gå inn og by på en annonseplass som er koblet til spesifikke søkeord. Med Google AdWords kan annonsører på denne måten nå personer som aktivt søker etter deres produkter eller tjenester og eksponere brukere mot relevante annonser.

AdWords er Googles hovedinntektskilde og står for over 70 % av selskapets totalinntekter.

Hvordan fungerer Google AdWords?

Google AdWords annonser er også referert til som en sponset lenke. En sponset lenke er en tekst-basert annonse som inneholder en lenke til en side på annonsørens nettsted. Dette er en form for annonsering som oftest er knyttet opp til annonsering på søkemotorer. Ved å foreta et søk gjennom en søkemotor vil annonsene så vises ved siden av søkeresultatet.

AdWords annonsen vises som en sponset lenke i margen til høyre av søkeresultatet på Google. Annonser som er vurdert som spesielt relevante, kan også vises i en ramme over søkeresultatet. Tekstannonsene i Google AdWords består av en overskrift med en hyperlenke på maksimalt 25 tegn, to linjer med beskrivende tekst på maks 35 tegn hver, pluss en linje med adressen til annonsørens internettside. I følge Wikipedia er en hyperlenke en henvisning i et hypertekstdokument til et annet dokument – eller en annen ressurs. I kombinasjon med et datanett og en egnet tilgangsprotokoll kan dette brukes til å hente ressursen det blir henvist til. Dette kan så lagres eller vises som en del av dokumentet som inneholder henvisningen.

Med AdWords kommer man øyeblikkelig på førstesiden av Google ved et søk på “dine” søkeord, gitt at du byr høyere for kundene enn konkurrentene. Det er likevel lurt å merke seg at det finnes noe som heter organiske søk og noe som heter betalte søk (altså AdWords), og skillet mellom disse. Organiske resultater er det som dukker opp som en følge av at siden er veldig relevant i forhold til personens søk, mens betalte søk dukker opp som følge av at noen har betalt for den plassen. Betalte søk kan allikevel være relevante, men Google’s algoritmer sørger for at det som du søker på også matcher sidene som kommer opp i de organiske resultatene.

Pay-Per-Click

Google AdWords er basert på en PPC-modell, det vil si Pay-Per-Click på engelsk. På Google AdWords betaler derfor annonsøren kun hvis noen klikker på annonsen, og altså ikke når annonsen vises. Rangeringen av annonser blir avgjørt av flere forskjellige elementer. Eksempel er blant annet hvor mye annsonsøren er villig til å betale per klikk, den historiske klikkraten, og også kvaliteten og relevansen av annonsen.

Dette er veldig ulikt fra reklame man kjøper på TV, radio eller print, siden man der sjelden vet eksakt avkastning på investeringen. Joda, man kan måle med kvantitative eller kvalitative metoder i etterkant, men dette er noe som ofte medfører høye merkostnader. Med AdWords på den andre siden, vet man eksakt hvor mye man har brukt til enhver tid. Og også hvor mye man har fått igjen for det. Du kan nemlig måle alt som foregår i din AdWords konto. Hvis du for eksempel linker Google Analytics opp mot AdWords får du da endeløse muligheter til å analysere hvorfor noe fungerer og annet ikke. Google Analytics er et gratis verktøy også fra Google, som samler data og statistikk om de som besøker siden din. På den måten får du oversikt over for eksempel hvilke produkter eller steder på siden din som er mest populære, hvor lenge de besøkende er inne på siden eller produktet, eller hvor mange besøkende du hadde denne måneden i forhold til forrige måned etc. Kort fortalt er det et verktøy som gir deg mulighet til å finne ut alt du trenger å vite om trafikken på siden din og også hvem det er som besøker den. Google Analytics kan altså sammen med Google AdWords sikre deg at løsningen din til enhver tid er optimalisert.

Eksempel på hvordan du kan benytte Google AdWords

Google sin søkemotor vet de fleste hva er av de som har brukt internett. Her kan du søke på det aller meste og få svar. Du kan søke på for eksempel kakeoppskrifter, hvor lenge matbutikken din er åpen, eller hvor lang Mjøsa er. Du kan søke på priser hos de forskjellige butikkene på et produkt du ønsker deg, og sammenligne produkter og kundeanmeldelser. Akkurat som at det er ubegrenset hva du kan søke på, er det også en jungel av svar tilgjengelig der. For mennesker bruker gjerne Google sin søkemotor for å finne løsning på et problem, og det kan ditt produkt eller tjeneste hjelpe til med.

Med AdWords kan du velge hvilke søkeord du vil ha treff på, og fra hvilket geografisk område klikkene skal komme fra. Derfor kan du som bedrift nå potensielle kunder allerede i beslutningsprosessen. En potensiell kunde i nærheten av din restaurant søker på take-away + pizza, og med Google AdWords kommer da forslag til din restaurant opp. Hvis man bare søkte på samme søkeordene uten at man hadde annonsering knyttet opp til søkemotorer kan man tenke seg hvor mange sider med forslag som hadde kommet opp før eventuell din restaurant. Google AdWords lar deg altså komme opp som forslag uten at de søker spesielt på din restaurant eller by i søkefeltet.

 

Hvem bruker Google AdWords i Norge?

De fleste som driver noe har forstått at de må være synlige for å tiltrekke seg kunder, og AdWords hjelper med dette. Det er derfor mange som har fått øynene opp for å utnytte dette i den meget populære søkemotoren Google har. I en liste på www.netthandel.no som ble publisert i 2015 har selskapet “Semrush” på oppdrag av svenske “Topdog” skannet Google for å prøve og finne ut hvilke 99 selskaper som bruker mest penger på Google AdWords. Her har de fulgt 106 millioner nøkkelord, og sjekket hvor mye synlighet annonsene har når de overvåker. Ut ifra dette estimerte de Google AdWords-budsjettene ved hjelp av klikkfrekvenser og priser fra Google. Denne listen bør tas med en klype salt som www.netthandel.no skriver, men den gir oss en god del interessant informasjon. Her er link til artikkelen: https://netthandel.no/norges-storste-adwords-annonsorer/. Og her er listen de kom frem til:

 

1. Booking.com
2. Banknorwegian.no
3. Finn.no
4. Trivago.no
5. Hotels.com
6. Telenor.no
7. Gjensidige.no
8. Santanderonline.no
9. Netcom.no
10. Microsoft.com
11. Thonhotels.no
12. Izito.com
13. Tjenestetorget.no
14. Lendo.no
15. Dnb.no
16. Sas.no
17. Skandiabanken.no
18. Travellink.no
19. Storebrand.no
20. Kredittkorttesten.no
21. Oppfinans.no
22. Momondo.no
23. Ving.no
24. Tripadvisor.com
25. Zalando.no
26. Elkjop.no
27. Hbonordic.com
28. Nordicchoicehotels.no
29. Moteplassen.com
30. Startour.no
31. Chess.no
32. Rentalcars.com
33. Djuice.no
34. 1and1.com
35. Ya.no
36. Sportamore.no
37. Lefdal.com
38. Kelkoo.no
39. Hth.no
40. Matprat.no
41. Finnerask.com
42. Zapmeta.com
43. Sparebank1.no
44. Klp.no
45. Komplettforsikring.no
46. Axofinans.no
47. Ellos.no
48. Ticket.no
49. Lensway.no
50. Zmarta.no
51. Norwegian.no
52. Canaldigital.no
53. Nordax.no
54. Nordea.no
55. Coop.no
56. Wow.com
57. Mittanbud.no
58. Viaplay.no
59. Colorline.no
60. Ice.no
61. Wideroe.no
62. Ig.com
63. Penger.no
64. Rumbo.com
65. Expedia.no
66. Maxbo.no
67. Hotell.no
68. Meny.no
69. Dinero.no
70. Fairbanker.com
71. Naf.no
72. Scandichotels.no
73. Mamutone.no
74. Apple.com
75. Komplettbank.no
76. Voga.com
77. Bnbank.no
78. Komplett.no
79. Ask.com
80. Optimalprint.no
81. Simplesite.com
82. Skeidar.no
83. Finansiering24.org
84. Nki.no
85. Nelly.com
86. Trollforsikring.no
87. Visma.no
88. Viatorcom.no
89. Taylorfinance.com
90. Nissan.no
91. Centum.no
92. Comfort.no
93. Spotify.com
94. Xxl.no
95. Topp10datingsider.com
96. Agoda.com
97. Findhotel.no
98. Netonnet.no
99. Collector.se

Publisert: 10. august 2015 (www.netthandel.no)

Som man ser av listen er det stor variasjon i hvem som bruker AdWords i Norge. Her finner vi nettbutikker for klær og elektronikk, teleselskap, banker og banktilbydere for å nevne noen. Det er mange store og seriøse aktører på listen som for eksempel DNB, Nordea, Telenor og SAS. Men det er også mer eller mindre ukjente aktører som for eksempel Izito.com, kredittkorttesten.no, Finnerask.com, Zmarta.com og Ask.com. Det flere av disse aktørene driver med er det vi kaller Adwords arbitrage eller PPC arbitrage. Dette er selskaper som kjøper og selger trafikk samtidig og da også beholder mellomlegget. Den mest kjente aktøren her er Ask.com, som har holdt på slik lenge. Googles standpunkt i dette er at det ikke er tillatt, men inntil videre ser det ut til at Google ser gjennom fingrene på mye av dette, særlig i mindre markeder som Norge.

I tillegg til de vi finner på listen er det lokale frisører, restauranter, blomsterkjeder, kleskjeder osv som benytter Google AdWords. På grunn av PPC-modellen (Pay-Per-Click) ser kanskje mange mindre bedrifter på det som en god investering siden de betaler når kunder faktisk klikker seg inn på siden deres og en del av målet med å bli synlig er da nådd. I motsetning til si en radioannonse der man ikke vet om man når noen og må betale likevel, kan Google AdWords virke som en god avtale.

Konsekvensene av Google AdWords for andre medier som jobber med reklame

Vi har nå sett på fordeler med AdWords ut i fra et bedriftsperspektiv, men hva er de mulige konsekvensene av AdWords for medieindustrien, annonsørene og byråene som arbeider med reklame?

Google AdWords gjør det mulig for bedrifter å ikke bare nå ut til potensielle kunder gjennom den tradisjonelle reklamen der produkter og bedrifter blir presset på forbrukeren (reklameavis, betalte innlegg på nettsider etc.), men forbrukeren søker seg nå til bedriftene selv ved å søke på ord som sender dem til de som har disse produktene eller tjenestene. På denne måten er det en mer bevisst markedsføring, der bedriftene treffer de som de vet allerede kan være interessert i det de har å tilby. Google AdWords er derfor en utfordrer til den tradisjonelle medieindustrien, og vi har nok bare sett begynnelsen på at denne type markedsføring tar reklameinntektene fra både tv, radio og avis.

Så når bedrifter selv kan direkte benytte seg av Google AdWords, hva gjenstår til mediene som jobber med reklame? For det første er det ikke alle bedrifter som ønsker eller kan sette dette opp selv, og mange ønsker nok å benytte seg av AdWords i samarbeid med et reklame- eller mediebyrå. Bruk av AdWords kan være en del av en større markedsføringsstrategi, og da er det naturlig at byråene er med i prosessen med å implementere Google AdWords. Det vil med andre ord bare være en del av mange bedrifters markedsføringsplan og strategi, og vil på den måten bli en del av hva reklamebyråene og mediebyråene kan bidra med å hjelpe til med – istedenfor å bli en direkte konkurrent til dem. Medie- og reklamebyråene innehar mye kompetanse og kan også bidra med strategiplaner som er målrettet og utprøvd. Selv om internett vil være en viktig (om ikke den viktigste) arenaen for reklame, så er det likevel andre arenaer hvor man kan nå forbrukere. Og det er på disse arenaene reklame- og mediebyråene virkelig kan briljere.


pandora selskap

collana pandora
bracciali in oro pandora
what stores sell pandora beads
pandora myynti
sitio web de pandora

Pandoras Closet